Hva er dette for en blogg?

Mitt navn er hemmelig. Det er ingen grunn for deg og vite det. Jeg kan Kanskje legge ut måter og kontakte meg på senere. Men for nå, forblir jeg anonym. Bare siden jeg ikke vil at noen skal kunne snakke om meg og vite om meg, noe jeg har jobber lenge med og holde hemmelig. 

 

Men nå klarer jeg ikke mere.. Det er for vanskelig for meg og holde alt sammlet inne i hodet mitt, som en stor fantasi. 

Dere hører sikkert om folk som er blitt mobba, det er et vanelig tema nå til dags. "Jeg ble mobba et helt år, nesten uten venner, nesten ingen som støttet meg" Dette gjør meg ikke sinna, men nedfor. Jeg blir fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har dere noen gang tenkt på at dere faktis har noen som støttet dere? Eller at tiden dere ble mobba ikke varte lenge nok til og ødelege hvem dere er idag. Når du opplever dramatiske ting i lengre tid, så ser du livet på en annen måte. 

Jeg har lært at det som skjedde, sjedde mest sannsynelig for en grunn, å at jeg kanskje fortjente det. Jeg er litt glad for hva som skjedde med meg i fortiden min, siden nå er jeg den personen som jeg er, selv om jeg ikke kan fordra meg selv, så vet jeg at jeg er en person som aldri kunne ha mobbet noen. 

Men det som skjedde med meg, Det slo meg for hardt ned til at jeg kom uskad ut av det hele. Jeg tenkte og fortelle der litt om min historie. Å jeg håper virkelig at dere leser den med respekt. Husk at dette er bare litt av den, så ikke fortell meg hvor svak jeg må være å sånn :)

 

Alt begynnte da jeg var liten, 7 år.

Det som var, er at vår skole ikke er som alle andre sin. Hoss oss var vi strengt fordelt i gjenger, gjengene ble laget av oss selvfølgelig. Jeg hadde ei vennine, henne fikk jeg i barnehagen, å vi hadde dette løfte om og være bestevenner helt til 3 klasse. Men det ble slutt tidlig i 2, jeg var helt i fra meg, siden da hadde jeg ingen venner. Gjengen jeg var kommet inn i, hadde dette sterke ønsket om at jeg skulle gå alene, jeg skulle være hobbiene deres. 

Jeg ble baksnakket, laget rykter om, som alle andre trinnene snakket om, trodde på. Kom til meg med. Det var greit nok for meg fra 2-4 klasse, jeg klarte meg. Det er egentlig ikke noe serlig med meg som skjedde, men selvfølgelig det var vanelig barnemobbing. Jeg kan kanskje gå inn på det senere om dere ønsker. 

I 4 klasse fikk vi ei ny jente i klassen, la oss kalle henne Nora. Nora kom fra en annen skole ganske nermed, å jeg tenkte med en gang, at henne skulle jeg prøve og bli venn med. Jeg hadde jo ikke hatt en eneste venn på 2 år. Jeg ble bestevenn med Nora, vi hadde det kjempe kjekt. 

Hun snurret meg på en leke ting ute på skolegården, og var til og springe videre for og gjøre noe annet, fordi som med meg, hadde hun bare blitt brukt, der hun gjorde dritt jobben, å aldri fikk tilbake. Så da jeg sa, skal jeg ikke snurre deg rundt. Dere skulle sett fjeset hennes da. Hvordan hun lyste opp, gleden hun fikk av og være en del av leken. Det var så herlig for oss begge, vi likte med hverandre. Jeg glemmer det aldri, å det varmer med enda den dagen i dag. 

Det gikk selvfølgelig ikke lang tid før mobbe gjengen skulle ta Nora fra meg, jeg skulle jo ikke ha venner. I en liten periode da, var jeg med i gjengen, ikke som en mobber, men med dem, sånn at Nora ble kjennt med dem, og en del av mobberene før de kasta meg ut igjen. Da ble hun den verste, den verste av dem alle. Hun ville jo ikke være mobbeoferet mere.. Jeg forstår det, selv om det ikke er riktig. Men da ble jeg et mobbe ofer, som hadde det utrolig ille, jeg ble brukt, banket opp. Av min andre såkalte vennine. 

Nå var ting litt anderledes en hva de hadde vert. Mobberene fannt ut at det er enda mer morsomt, og late som om de er venn med meg, så jeg stoler på dem, siden da stikker dolken i hjertet mye hardere om jeg trodde de var vennene mine. Jeg var forvirret og lot dem gjøre dette med meg, i hele 9 år. Da ble tingene mine kastet på tak, i do..på meg. De hacket et spill jeg var på, hvor de skrev alle personlige opplysninger om meg, blogger der de skrev hva de skulle gjøre mot meg, hva de hadde gjort, hva de skulle ønske de hadde gjort, og hva de ville jeg skulle gjøre. For eksempel og ta livet av meg selv. De forklarte i detaljer hvordan de ønsket jeg skulle ta livet av meg selv. hun ene sende til og med noen etter meg for og drepe meg, han jaget meg med kniv.

En gang var jeg med Nora hjem, hun hadde en plan selvfølgelig. Vi gikk sakte til henne, Nora hadde fortalt 2 fra mobbe gjengen og løpe hjem til henne, før vi var fremme. Og gjemme seg i skapet på rommet hennes. Så kunne de høre alt vi snakket om. Jeg la merke til dette, jeg så en mobil som lå i sengen, og den tilhørte.. "sandra" Sandra er en jente som brukte meg for og bli invitert til selvskapene mine, for og kunne mobbe meg sammen med de andre og Nora. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde selvskap, det ble bare sånn. Jeg håpet vell de ville like meg.

i 7 klasse da, da tenkte jeg at jeg vil ikke la meg bli mobbet mere. Nora skulle ikke la meg gå min egen sti. Jeg tilga henne ikke etter hun gjorde noe, løy og baksnakket om meg. Jeg var lei, orket ikke, hun beklaget seg mye den natten, jeg ville ikke tilgi henne. Hele den natten satt jeg og tenkte at jeg burde tilgi henne. Da har jeg en falsk venn ut 7 vertfall. Jeg viste jo ikke hva de ville finne på, om jeg ikke lot dem mobbe meg. Så dagen etter, gikk jeg bort til Nora og sa at jeg tilga henne. Men da var det for sent. Hvær dag i hele 7 klasse, ble jeg banket, snøvasket til blods, spent slått. Alt mulig. Tingene mine ble stjålet, opprevet. Jeg ble forfølgt hjem. Frastjålet mobilen. Det ble verre for hver dag. Jeg fortallte aldri læreren noe, siden de trodde meg aldri før. En dag ble jeg tatt ut av klassen. Læreren begynnte å skjefte, og beskyldte meg for alt det Nora hadde gjort med meg, hun hadde snudd hirstorien til det omvendte, jeg fikk kjeft. og læreren trodde ikke på hva som egentlig hadde skjedd.

I 8 klasse, var jeg fremdeles i den samme klassen, men noen få nye begynnte. Hun ene hadde gått igjenom en del tungt selv. Henne begynnte jeg og snakke litt med, og fannt ut en god del ting. Hun sa at meg er den hun har stolt mest på noen gang. Men jeg kunne ikke fortsette og være med henne lengre, hun var venn med narkomane, å dem kan vi ikke stole på, du vet aldri hva som er sannt, og hvem som trenger penger. Jeg kuttet henne litt og litt ut. En dag møtte jeg på henne på gaten, og fikk bank for og ha brukt henne, det hadde jeg jo ikke gjort.. Men dagen etter, hadde hun sendt glere skummle folk etter meg. Jeg fikk drapstrusler etter meg, de skulle banke meg, jeg burde ikke gå ut døren, jeg måtte passe meg. Jeg var livredd for og forlate huset.

Jeg ble livredd.

Jeg fikk problemer, store problemer. Jeg satt ofte med en kniv langs halsen, tenkte. Hvorfor lever jeg, det er bedre for alle om jeg er borte, ingen liker meg jo, jeg er jo bare i vegen for alle, jeg fikk overbevist meg til og være i livet til vgs, for og se om ting ble bedre i en ny klasse. Nå viser ting seg at jeg har mer problemer en jeg selv trodde.

Jeg har personlighetsforrstyrelse, spiseforstyrrelse, sosial angst, jeg har selvmordstanker, dype depresjoner, søvnproblemer, jeg selvskader, med kniv, og andre måter. Vis det er noe dere lurer på, vær snille og spør. Dette er litt vertfall av hva jeg har vert igjenom.                       

 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

thesecreofcutting

thesecreofcutting

16, Agdenes

Jeg er en jente mellom 16 år. Bloggen handler ikke bare om meg, men hvordan ting er for folk med problemer for meg, hvordan vi føler som vi gjør, og hvorfor handlingene er som de er. Jeg oppgir som sakt ikke hvem jeg er. Men kansje en dag jeg gjør det. Vær vennelig og les bloggen min med hensyn.

Kategorier

Arkiv

hits